Av: Tore Mallaug, høgskolelektor og faglærer i prosjektfag, XML og databaser

For studenter er det helt nødvendig å få trening i teamarbeid. Hvem ønsker å ansette en nyutdannet student ute av stand til å samarbeide med andre? Gruppebasert undervisning er derfor viktig.

Et team, eller lag på norsk, er sammensatt av 2 eller flere personer. Disse jobber mot et felles mål; et felles produkt eller resultat. Forskjellen mellom ei gruppe og et team kan diskuteres. En forskjell kan være at i ei gruppe er det medlemmenes individuelle behov og ansvar som dominerer. I et team har medlemmene i tillegg et felles ansvar for å komme fram til et ”produkt”. Ideelt skal hele teamet føle et eierforhold til det endelige produktet (dvs. alle studentene i teamet må aktivt delta i utformingen av hele produktet, ikke bare deler av det). I undervisningssammenheng er immidlertid gruppe så innarbeid at jeg her velger å bruke begrepene om enn annen.

Et praktisk spørsmål ved opprettelse av grupper: Hvor mange studenter skal være på hver gruppe? I studentgrupper er læringsutbyttet viktig i bl.a. større tverrfaglig prosjekt med emner fra flere fag (som systemering, programering og databaser).

Følger vi tanken om at et team skal jobbe sammen, bør ikke studentene dele de ulike emnene i prosjektet mellom seg (om vi tar et tverrfaglig prosjekt som eksempel). Alle bør f.eks. delta på programmeringen slik at hele teamet får et eierforhold til den ferdige programkoden, samtidig som alle får erfaring i å programmere i et gitt verktøy/programmeringsspråk. Ved store grupper er det nok en større fare for at gruppa internt splitter opp arbeidsoppgavene. F.eks. hvis vi har ei gruppe på 6 kan det i verste fall dannes ulike fraksjoner internt i gruppa. Kanskje 4+2 (4 gjør jobben, 2 holdes utenfor), eller 3+3 (kanskje gruppa splittes i to og lager to interne løsninger helt uavhengig av hverandre). For små grupper, la oss si 2 eller 3 studenter, er på den andre siden sårbare for frafall av gruppemedlemmer. Arbeidsmengden kan i tillegg bli for stor til at produktet blir helt ferdig.

Min erfaring fra undervisning av studenter (1.klassinger) på AITeL er at en gruppestørrelse på 4 er et fint antall. 4 klarer ofte å holde seg samlet og ha oversikt over arbeidet til gruppa uten alt for mye intern administrasjon. 4 er også mindre sårbar for frafall enn ei gruppe på 2 eller 3.

Tallet 4 er selvsagt ikke noe fasit. Gruppestørrelsen betyr ikke alt. HVEM du er på gruppe med betyr nok mer! Forhold som fordeling av kjønn, alder, bakgrunn og ambisjonsnivå kan spille inn. I tillegg finnes det teorier for å finne hvilke personer, eller personligheter, et team bør ha med på laget for at medlemmene best skal utfylle hverandre. Slike teorier kan inkludere en (personlighets-)test i forbindelse med oppstart eller utvikling av team. Et eksempel er Belbins teammodell og teamroller. Denne modellen går veldig kort ut på å dele personer inn etter noen bestemte personligheter med sine særtrekk (ikke bare positive) som passer til ulike roller i et team. Belbin hevder at ulike personligheter utfyller hverandre, og at en blanding av disse generelt er ideelt for en god teamprosess. For mange medlemmer av samme ”type” er uheldig. F.eks. skiller Belbin mellom ”pådrivere” og ”analytikere”. Bare pådrivere i et team kan kanskje bety at det går litt vel fort i svingene. Bare analytikere betyr kanskje mye produsert papir, men for lite tid til å realisere et ferdig produkt.

Teorier og tester til tross; Å få til en absolutt ideell gruppeinndeling er neppe mulig i praksis. Men der ligger også mye av utfordringen ved det å jobbe i lag!

Hvilken form for gruppearbeid foretrekker du? Har du erfaring fra store eller små grupper? Kom gjerne med innspill, erfaringer eller tanker i kommentarfeltet!

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: itfag (totalt 65 blogginnlegg)

1 comment

<< Plab – forelesning forbudt

Mandatfordeling i kommunevalg: algoritme >>