Av: Knut Arne Strand, PhD-stipendiat ved Avdeling for Informatikk og e-Læring

Nesten ved en tilfeldighet ble jeg for snart to år siden klar over verktøyet Zotero. Nå er jeg meget fornøyd med at jeg gav verktøyet en sjanse og jeg har ingen planer om å bytte det ut.

Som fersk stipendiat ønsket jeg å holde meg til MS Word, og jeg hadde funnet et kommersielt tilgjengelig og lisensbelagt tilleggsverktøy for å holde ordene på referansene (les EndNote). Jeg hadde sågar begynt å bygge opp en kildedatabase, da jeg fikk problemer med responsen og integrasjonen mellom EndNote og Word. I min søken etter en løsning på disse problemene ble jeg tipset om å forsøke gratisverktøyet Zotero. En medstipendiat uttalte at han etter flere år som EndNote bruker hadde byttet til Zotero og at han ”aldri” kom til å bytte tilbake.

Zotero er et utmerket verktøy for den som skriver i Word og som trenger å holde orden på forskjellige kilder (artikler, bøker, standarder, nettsteder, etc.), som det refereres til. Verktøyet er stadig under utvikling og det er kun noen få av basisfunksjonene som omtales i dette blogginnlegget. Jeg sier litt om hvilken funksjonalitet som ligger i verktøyet, hva som skal til for å komme i gang og hva som typisk er daglig bruk av verktøyet. For mer informasjon kan du gå til verktøyets hjemmeside: http://www.zotero.org hvor du også kan laste det ned for å prøve det ut.

Zotero hjelper deg med å samle inn og administrere kildene som benyttes i forbindelse med forskningsarbeidet. På en enkel måte bygger du opp en database over alle dine kilder, og dette skjer samtidig med at kildene ”surfes” fram på Internett. Videre benyttes denne databasen enkelt fra Word, når artikler med referanse til kildene skrives. Databasen kan også enkelt deles mellom flere dersom der er ønskelig.

For å komme i gang med Zotero må du benytte nettleseren Mozilla Firefox og du må installere Zotero som en ”plugin” til denne. Her er noen av de viktigste funksjonene du da får tilgang på:

Fig 1: Zotero ikonet vil komme nederst i høyre hjørne av nettleseren og du aktiverer administrasjonsverktøyet i Zotero ved å klikke her.

Fig 2: Når du ved hjelp av ACM Digital Library eller andre søkemotorer finner aktuelle kilder, vil du få muligheten til å lagre disse i Zotero databasen ved å trykke på den gule mappen.

Fig 3: Du kan også skape nye elementer ved å lagre unna aktuelle nettsteder. Dette er aktuelt dersom du ønsker å referere til et nettsted og samtidig ta vare på en kopi slik nettstedet da framsto.

Fig 4: Inne i Word vil du få en tilsvarende verktøylinje hvor du kan definere siteringsstil (APA, IEEE, etc.), sette inn og editere referanser, sette inn en hel referanseliste, editere referanselisten, etc.

Ved hjelp av Zotero bygger du enkelt opp et bibliotek med alle dine kilder. All nøkkelinformasjon om kildene (kildetype, tittel, forfatter(e), publikasjon, antall sider, utgivelsesår, etc.) lagres automatisk og du kan selv bygge opp mapper hvor forskjellige kilder sorteres. Videre kan du typisk lagre en lokal kopi av kilden i pdf format og refere til denne fra Zotero biblioteket, slik at du for all ettertid har tilgang på selve kildedokumentet. Det er også mulig å legge til egene notater eller tagge kildene og mye, mye, mer.

Etter min mening er Zotero et glimrende verktøy for alle som skriver med kildereferanser. Det er ganske så behagelig å kunne bygge opp referansebiblioteket mens kildene letes fram. Videre fungerer Zotero uten tekniske problemer. Informasjonen om kildene er stort sett rikitig og fullstendig og man kan stole på at referasen er riktig og i henhold til valgt stil, når endelig tekst skal ferdigstilles. Prøv selv da vel…

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: itfag (totalt 65 blogginnlegg)

1 comment

<< Mandatfordeling i kommunevalg: algoritme

iPad for non-Apples >>