Av: Thorleif Hjeltnes, førstelektor ved AITeL og daglig leder i Stiftelsen TISIP

Det er utviklet mange e-læringstilbud i Norge og internasjonalt som ikke er bærekraftig. EU-prosjektet Mega Trends in E-learning provisions, fra oktober 2005 til september 2007, har identifisert en lang rekke initiativ innen e-læring, som har stanset opp. Prosjektet har i tillegg identifisert en lang rekke initiativ som har vært vellykket og som er blitt store, både i antall studietilbud og i antall studenter, disse 26 er klassifisert som MEGA providers of e-learning. Blant disse finner vi fire norske studietilbydere, NKI (12), BI (16), HiST (23) og NKS (24). Tallet i parentes angir plassering.

Undersøkelsen har ved å intervjue nøkkelpersoner hos tilbyderne forsøkt å finne fram til faktorer som har betydning for at et e-læringstilbud skal bli robust og bærekraftig. Der er i alt utformet 34 anbefalinger for å oppnå suksess. Undersøkelsen kan leses her.

De norske tilbyderne, NKI, BI og NKS er alle private institusjoner som er avhengig av å selge utdanning i et marked. NKI og NKS har dessuten en lang og anerkjent historie som tilbyder av desentraliserte tilbud. Overgangen til å bruke ny teknologi er for dem en mindre endring enn det å etablere et tilbud med utgangspunkt i klasseromsbaserte erfaringer, noe som er tilfelle for HiST.

Tilfellet HiST er altså et interessant unntak. E-læringen er knyttet til Avdeling for Informatikk og e-læring, AITeL. Årsaken til at AITeL har utviklet et stort og bærekraftig tilbud er etter min vurdering samarbeidet med stiftelsen TISIP. Tilbudet ble opprinnelig utviklet gjennom NITOL-samarbeidet, der NTNU, UiA og HSH deltok. TISIP ivaretok da markedsføring og salg, felles påmelding til alle institusjonene, all studieadministrasjon inkludert desentralisert eksamen, teknologistøtte sentralt og ut mot studentene. Institusjonene sto for utvikling av fagtilbudet og læringsaktiviteter. TISIP tok også på seg oppgaven som forlag for det digitale lærestoffet for HiST-fagene. En annen viktig faktor er forretnings­modellen. Den definerte arbeidsbetingelsene for de ansatte i forhold til undervisning av nettilbudet og den er skalerbar i forhold til studenttilstrømning. En annen viktig faktor er videreutvikling av tilbudet gjennom forskning. AITeL og TISIP har sammen gjennomført en lang rekke EU-prosjekt og forsket på virtuelle universitet, teknologistøtte for ulike pedagogiske tilnærminger, digitale tester, etc. Resultater fra forskningen er gradvis tatt inn i undervisningen, for eksempel med utstrakt bruk av web 2.0 tjenester for pedagogiske formål.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Skrevet av: itfag (totalt 65 blogginnlegg)

1 comment

<< Administrasjonen ved itfag.hist.no – eksisterer den fremdeles?

NASA, Statoil, TISIP og AITeL = Concurrent Design >>