Tidligere har jeg skrevet en del blogginnlegg med tips om effektivitet på denne bloggen. Jeg tror både studenter og ansatte (uansett virke) kan ha mye å vinne på å tenke over sin praksis, og prøve å jobbe mer effektivt. Nå skal jeg ta opp det desidert viktigste verktøy jeg har på min maskin. Enter «digital tekstekspansjon».

Har du noen gang skrevet noe, og tenkt at «dette har jeg skrevet før»? Jeg gjør det hele tiden. Både på ord-nivå, setninger, hele avsnitt og lengre tekster. Også programkode. En smart strategi er å bygge seg et repositorium (database) av ofte brukte tekstbolker (bruker heretter det engelske ordet «snippets»), og klippe/lime derfra ved behov. Et eksempel er hver gang du skal skrive inn e-postadressen din. Det tar tid å skrive fornavn.etternavn@institusjon.no, og det er fare for feil. Adressen din består trolig av tre linjer, telefonnummeret tar litt tid å skrive, og så videre. Kan dette automatiseres og effektiviseres?

Det å lage en samling av slike «snippets» i for eksempel et word-dokument, er en grei strategi. Men det er mye lurere å bruke et dedikert program for dette. Jeg har Mac, så jeg bruker TextExpander fordi det synker mellom Mac, iPad/iPhone og nylig også Windows. Det koster bittelitt, men det tjener jeg inn på kort tid og det er vel verdt noen dollars. En kan også bruke gratisvarianten om en kan leve med noen begrensninger mhp funksjonalitet.

Kort fortalt kan jeg skrive en fortkortelse som jeg selv har definert (og husker) og så ekspanderer TextExpander dette til å bli en mye lengre tekst (som jeg også har definert i forkant). Det geniale er at TextExpander fungerer uavhengig av program, så forkortelsene kan brukes i både Word, e-poster, Google Docs, OneNote, kode-editorer, nettleseren, itslearning, Facebook, …

TextExpander er det første verktøyet jeg installerer neste gang jeg får ny datamaskin. Om jeg må velge ett og bare ett program utover standard-programvare, velger jeg TextExpander (eller tilsvarende om jeg noen gang blir tvunget til å bruke Windows). Ingen programmer over, ingen ved siden. Derfor skriver jeg dette blogginnlegget, så også du kan ta del i et fantastisk verktøy og en smart tankegang som kan gjøre deg mye mer effektiv!

Det geniale, er at TextExpander nå snart kommer for Windows. Det som er enda mer genialt, er at jeg fortale om min bruk av TextExpander til Magnus Nohr ved Høgskolen i Østfold for en tid tilbake, og sa at TextExpander er det beste programmet som noen sinne er laget, og som alle burde vurdere å installere. Jeg gav ham en demo via Skype skjermdeling, og nå, 2 måneder senere, ser jeg at han ikke bare er frelst, men også har laget en video som med fordel kan spres til alle. Magnus fant nemlig ut av noe jeg ikke visste: Det fins et fullgodt alternativ for Windows, nemlig PhraseExpress. Genialt. Unn deg å se videoen han har laget som forklarer bruken av PhrasExpress, 7 minutter lang:

Dette er høyst relevant for lærere, studenter og de som ofte svarer på e-poster eller produserer tekst. For kodere. For informatikere. For ansatte som jobber med PC store deler av dagen. Egentlig alle, vil jeg påstå!

Jeg har ca 300 «snippets» på min maskin og sparer usannsynlig mye tid på alt jeg skriver, og kvaliteten øker siden jeg unngår å stave feil, unngår å miste fokus på det jeg skriver på (slipper å sjekke ting og slik miste mentalt fokus/kontekst), og så videre. I tillegg kan jeg svare mer grundig enn jeg ellers rekker å gjøre.

Her er noen eksempler på snippets som jeg bruker og synes er nyttige:

• bbg = bachelorgrad
• bbo = bacheloroppgave
• bbs = bachelorstudium
• ssa = Svend Andreas
• iiie = Institutt for informatikk og e-læring ved NTNU
• ,li = sette inn li-tag start og li-tag slutt i html-kode
• ,ul = sette inn en ul-liste med tre li-start/slutt-tagger og slutt ul
• ,a = sette inn a href, likhetstegn og «» og slutt a-tag, og flytte markøren noen hakk tilbake slik at jeg kan lime inn lenken jeg allerede har klar i utklippstavlen

Syntaksen jeg bruker, er at jeg husker «ord» som beskriver det jeg holder på med. De fleste ordene ovenfor er forkortelser, for eksempel b og g for bachelor grad (selvsagt i ett ord). Jeg bruker dobbel første bokstav, og derfor blir det bbg totalt sett. Det gjør at jeg «husker» de aller fleste forkortelsene bare ved å tenke logisk, og duplisere første bokstav. «Twitter» er småvanskelig å skrive i full fart, men med TextExpander så er det logisk at «t» skal være forkortelse, og i mitt system blir det «tt» siden jeg dobler første (og her eneste) bokstav. Med andre ord: Skal jeg skrive Twitter så skriver jeg tt. Skal jeg skrive Facebook så skriver jeg ff.

En annen ting jeg ofte trenger, er å fortelle andre om lenker. Som studieprogramleder trenger jeg å oppgi lenke til for eksempel beskrivelsen av emnene som inngår i Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling (trodde du jeg skrev hele denne tittelen på bachelorgraden nå? Nei, jeg skrev bare «binfo» :-). Her er eksempel på lenker jeg lynraskt ekspanderer:

• hinfoo blir til http://www.ntnu.no/studier/itbainfo/studiets-oppbygging
• hinfo blir til http://www.ntnu.no/studier/itbainfo/
• hbitfag blir til http://blogg.itfag.hist.no
• hyitfag blir til http://youtube.com/itfag
• hfitfag blir til http://facebook.com/itfag
• hphp blir til https://www.ntnu.no/iie/fag/php
• … og så videre. H-en står i mitt system for «hyperreference» og ellers brukes forkortelser som gir mening for meg (hbitfag er altså hyperlenke til bloggen til itfag).

Hvis jeg skal svare en student som ønsker å få utsettelse på noe, så er «utsettelse» nøkkelordet som jeg bør lagre i TextExpander. På samme måte som med forkortelser, så dobler jeg første bokstav slik at jeg kan skrive ordet «utsettelse» uten at det ekspanderes i de sammenhenger der det er naturlig. Men i TextExpander har jeg satt opp dobbbel u først: «uutsettelse». Hver gang jeg skriver «uutsettelse», uansett om det er en i e-post, i læringsplattformen, på Facebook eller hvor som helst, så ekspanderes «uutsettelse» til dette:

Hei,
det går bra. Det viktigste er at du jobber godt med lærestoffet. Fint om du sier fra når du har levert, så retter jeg øvingen din raskere. Spør om du lurer på noe med øvingen, så hjelper jeg gjerne. Lykke til - ser fram til å se på det du har gjort!


Her er et eksempel som er hakket mer avansert. Jeg mottar av og til spørsmål fra en kursdeltaker som vil melde seg av MOOC-en vår. Alle mooc-realterte snippets bruker jeg for øvrig m som prefiks på, og «mavbryte» ekspanderes til følgende:

Hei %filltext:name=NAVN%!

Tidsklemma slår til for mange, det har vi full forståelse for. Du kan gjøre følgende for å melde deg av MOOC-en slik at du ikke mottar e-poster fra oss heretter:
1. Logg inn i Canvas på http://bit.ly/moocinnlogging
2. Velg Kurs... og IKT i læring øverst i vinduet
3. Ytterst til høyre står det "Dropp dette kurset". Klikk på den og du er avmeldt fra Canvas-kurset og får da ikke flere e-poster eller oppfølginger.

Jeg slipper å skrive teksten, jeg slipper å finne fram til riktig url, og alle får samme kvalitet på svaret. Her ser du at det står %filltext:name=NAVN%! på første linje. Dette er også en grunn til å bruke programmer som TextExpander (eller PhraseExpress). Uttrykket gjør rett og slett at jeg får en dialogboks med et tekstfelt hvor jeg kan skrive inn navn på personen som skal motta e-posten, og dette navnet settes inn på riktig sted i teksten. Genialt. Det går også an å sette inn andre dynamiske elementer, for eksempel dagens dato. Min forkortelse er «ddato».

Folkene bak TextExpander har laget flere videoer med nyttige tips som interesserte med fordel kan se for å få idéer til god bruk av denne type programvare, og ikke minst få innsikt i avansert snippet-konstruksjon som mitt forrige eksempel viste. MERK: Videoene er nyttige også for de som vil bruke PhraseExpress eller andre systemer, ikke bare for TextExpander-brukere. Det er tankesettet som er viktigst her!

Også i forbindelse med skriving av tyngre, akademiske tekster på engelsk, er dette genialt. Det tar tid å skrive ord/setninger på engelsk, og det blir fort feil. Med TextExpander kan standard-ting i artikler skrives lett som en lek. Hovedmålet er her ikke nødvendigvis å spare noen sekunder, men heller å få hjelp til «å holde fokus». En blir fort distrahert eller mister pågående tankerekke av å måtte slå opp ord/stavemåte, lete etter formuleringer og så videre. TextExpander/PhraseExpress passer etter min mening perfekt også for FoU-arbeid (selv om det ikke er det jeg primært bruker det til).

Hva synes du? Er dette noe for deg? Vil det være relevant for en IT-student?

Dette innlegget har 8 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Dette blogginnlegget er langt, men trolig oppklarende. Det er myntet på alle som har interesse for et eller flere av temaene programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og prosjektarbeid. Mange kommer nemlig borti ulike former for utviklingsarbeid i jobbsammenheng, og lurer på hvilke fag de bør ta for å styrke sin kompetanse og evne til å bidra i slikt arbeid. Ved å lese dette blogginnlegget får du en gjennomgang av hva vi tilbyr og hvilke fag som hører godt sammen. Du vil kanskje få noen aha-opplevelser av å lese innlegget. Det er langt, men det er fordi vi har prøvd å tenke helhetlig. Så selv om du kanskje har programmering eller webutvikling som primærinteresse, bør du også lese de andre avsnittene for å sette alt inn i en helhetlig sammenheng. Du som ender opp med å ta bare ett eller noen få fag, kan uansett ha nytte av å kjenne til relaterte områder.

Innhold i dette innlegget

1. Programmeringsfag
2. Webutviklingsfag
3. Databaser og databehandling
4. Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse
5. Andre støttefag

1: Programmeringsfag

Mange som jobber i arbeidslivet med utviklingsprosjekter kan ha nytte av å få en viss forståelse for programmering for å kunne bidra mer konstruktivt i slikt arbeid. Andre ønsker å spisse kompetanse innenfor programmering og jobbe mer eller mindre direkte med programmering. Atter andre igjen ser på programmering som en viktig del av sin faglige portefølje eller ønsker å øke kompetansen for å bedre forstå andre aspekter av IKT.

Vi har mange programmeringsrelaterte fag som tilbys etter- og videreutdanningsmarkedet via http://itfag.no. Her er noen generelle betraktninger om hva du kan velge og litt om sammenhengen mellom ulike fag. Du må nesten tolke dette i lys av dine mål og ønsker. Har du spørsmål utover teksten, så ta kontakt med studieprogramleder Svend Andreas Horgen ved NTNU.

• Grunnleggende programmeringsfag: Hensikten er å introdusere grunnleggende programmeringsteknikker og gi forståelse for hva programmering er. Du lærer konkrete ferdigheter innenfor det aktuelle språket som lar deg skrive egne programmer av en viss kompleksitet. Mange lar det være med det grunnleggende kurset, enten fordi de ikke ønsker mer innsikt i programmering utover grunnleggende nivå, eller fordi det oppleves som faglig tungt. Andre velger å fordype seg i videregående programmering. Vår klare anbefaling er at alle som skal jobbe med IKT har et grunnleggende programmeringsfag i sin portefølje. Det er nyttig i mange sammenhenger.Vi tilbyr følgende grunnleggende programmeringsfag:
  • Programmering i Java: Du lærer grunnleggende objektorientert programmering. Du lærer om klasser og objekter i tillegg til løkker, if-setninger, funksjoner og liknende.
  • Programmering i Visual Basic: Bruker Visual Studio .NET som utviklingsmiljø, noe som gjør det veldig lett å komme i gang med å lage små programmer. Merk at faget ikke tar opp objektorientering, fordi det kommer først i det videregående faget (Objektorientert programmering med systemarbeid).
  • Programmering i C++: Dette er nok det vanskeligste av de tre språkene, men C++ er mye brukt i arbeidslivet. Ved å lære det vanskeligste først som sist, blir mer avanserte språk lettere.
• Videregående programmeringsfag: Du er (som nevnt ovenfor) ikke bundet av å fortsette med det språket du har som grunnleggende språk. Uansett hva du kan fra før kan du relativt «lett» lære et nytt språk. Syntaksen og noe av det nye språkets struktur er riktignok ulikt fra det du kan fra før av, men dette kan du lett lære deg ved å bruke litt tid i starten på YouTube-videoer e.l. Ofte har faglærer lagt opp til en kort repetisjon av språkets syntaks og særegenheter myntet for de som kommer fra andre språk, eller de som trenger en repetisjon. Det viktige er altså å ha forståelse for programmering på riktig nivå som forkunnskap før du starter med et videregående fag.Vi tilbyr følgende videregående programmeringsfag:
  • Objektorientert programmering med systemarbeid: Bygger på Programmering i Visual Basic og starter med å ta opp objektorientering, kobling mot databaser og flere avanserte teknikker. Er det eneste faget som ikke er på 5 studiepoeng (det er på 10). Det skal gjøres et større utviklingsarbeid underveis som skal dokumenteres, og dette skjer gruppevis.
  • Videregående programmering i Java: Bygger på Programmering i Java. Går i dybden på avanserte objektorienterte teknikker som arv, polymorfi, samarbeid og liknende.
  • Applikasjonsutvikling for Android: Dette er et veldig populært fag hvor du lærer å lage apper til Android (mobil/nettbrett). Faget bygger på Videregående programmering i Java og krever i så måte gode forkunnskaper innen Java, så du må ikke melde deg på om du bare har fullført grunnleggende programmering. Du lærer også litt om MVC i dette faget.
  • C++ for programmerere: Bygger på forståelse tilsvarende grunnleggende programmeringsfag og at en behersker objektorientering. Både de som har tatt Programmering i C++ og Java kan ta dette. De som har tatt Programmering i Visual Basic + kan grunnleggende objektorientert programmering (for eksempel gjennom Objektorientert programmering med systemarbeid) kan ta dette.
  • C#.NET: Gir innføring i C#.NET-utvikling. Forutsetter grunnleggende objektorientert programmering. Altså samme krav som for C++ for programmerere nevnt i punktet over.
  • Python for programmers: Faget er på engelsk og krever bare grunnleggende programmeringsforståelse (ikke krav om OOP i forkant, men en lærer det underveis).

2: Webutviklingsfag

Ulike former for webutvikling har blitt mer og mer vanlig, og det å beherske webutvikling er et fortrinn. De som vil dypdykke i webutvikling, bør selvsagt strebe etter mest mulig, men også de som jobber med konvensjonell programmering, og de som ikke nødvendigvis skal programmere webløsninger selv, kan ha nytte av å få innsikt i hvilke teknologier som fins og litt om hvordan de virker.

Basisfaget hos oss er Webutvikling 1, som er helt grunnleggende. Webutvikling 2 bygger på Webutvikling 1. Webutvikling 2 går i bredden på mange teknologier, men rekker ikke å gå i dybden på alle. Det er absolutt nyttig, men om du vet at du for eksempel skal dypdykke i PHP eller ASP.NET eller Python eller HTML5, så kan du gå rett til Webprogrammering i PHP eller Webprogrammering i ASP.net eller Webprogrammering med Python eller HTML5 direkte. Du kan selvsagt også ta Webutvikling 2 uansett, men vær da forberedt på noe overlapp med dybde-fagene.

Et annet aspekt av webutvikling er «design». Webdesign kan være mer aktuelt enn en kanskje først skulle tro. Selv om du ikke vil bli hard-core designer selv, kan forståelse for design komme godt med i mange utviklingsprosjekter du deltar i.

Her er en liste av alle webutviklingsfag som vi tilbyr:

• Webutvikling 1: grunnleggende HTML, CSS og liknende. Fokuset er på å lære å lage en statisk webside.
• Webutvikling 2: mer i dybden på hvordan en kan lage et dynamisk nettsted. Fokus er på å kunne forstå ulike teknologier og klare å benytte seg av ferdige løsninger som tilpasses. Slik kan du utvikle større nettløsninger raskt og effektivt og forstå (i bredden, ikke dybden) hvilke dynamiske komponenter som kan inngå i et større nettsted.
• Webdesign: Du lærer teori om utforming av gode webgrensesnitt og websider, du får praktisk trening i CSS og det settes også fokus på universell utforming.
• HTML5: Mange muligheter med dette nye markeringsspråket og en rekke API-er som følger med HTML5
• Webprogrammering i PHP: Serversideprogrammering, lær å lage dynamiske løsninger opp mot en database
• Webprogrammering i ASP.NET: Serversideprogrammering, søsterfag med PHP men rettet mot Microsoft-teknologien .NET
• Webprogrammering med Python: Introduksjon til Python med fokus på webutvikling

3: Databaser og databehandling

De som er interessert i programmering og webutvikling, bør også lære seg noe om databaseteori og systemutvikling. Typisk:

• Databaser: Fordi de aller fleste programsystemer lagrer informasjon i en database.
• Databaser 2: Fordi jo mer databaseteori du kan, jo smartere kode vil du utvikle (siden du gjør mer avanserte operasjoner på databasenivå).
• XML-teknologi: Nyttig å kjenne til fordi det brukes som datautvekslingsformat mellom ulike applikasjoner, til eksport av data og for å representere data generelt sett. Dette gir også økt forståelse for metadata og databehandling generelt sett.
• Big data: Bearbeiding av store datamengder blir stadig mer relevant. Du lærer å forstå forretningsverdien av «big data», og noen konkrete teknikker for å behandle slike.

La oss dvele litt mer med hvorfor databaseteori er relevant i forbindelse med programmering. Informasjon som mates inn i et programsystem må lagres et sted. Dette gjelder uavhengig av om en programmerer for web eller et lager et frittstående program (PC/Mac/Linux) eller en app (mobile enheter). Informasjonen kan lagres i en filstruktur, eller i en database. Databaser er veldig utbredt, særlig i større systemer. Ved å forstå teori tilsvarende faget Databaser (og gjerne også Databaser 2) vil du få et helt annet syn på programmering og databehandling, og kan utvide programmeringsferdighetene dine til å nå et helt annet nivå. Derfor er det lurt å ta Databaser i parallell med programmering, eller å ta programmering først og så lære om databaser etterpå. Lærer du databaseteori først uten å kjenne til programmering eller databehandling, så kan lærestoffet virke noe teoretisk og kryptisk. Du får best utbytte om du kan lese databaseteori i lys av din forståelse for programmering/webutvikling.

4: Prosjektarbeid, administrasjon, ledelse og økonomiforståelse

Du deltar trolig i mange prosjekter gjennom din yrkeskarriere. Noen som prosjektdeltaker, andre som prosjektleder. Hvordan jobbe godt med IKT-prosjekter spesielt og prosjekter generelt (der IKT-støtte kan være en suksessfaktor)? Vi tilbyr noen interessante fag for deg som ser verdien av formalisert kompetanse på dette:

• Teamarbeid: Grunnleggende om å jobbe effektivt og godt sammen i grupper. Nyttig både i fag som krever gruppearbeid og i prosjekter i arbeidslivet. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Datastøttet samhandling: Bli enda bedre til å samhandle, samarbeide effektivt med moderne verktøy og gjennomføre prosjekter. Dette faget legger opp til nettbasert gruppearbeid.
• Samhandlingsplattformer med Sharepoint: Belyser typiske problemstillinger som må håndteres ved tilpasning av samhandlingsplattformer i organisasjoner. Siden Sharepoint er så utbredt, brukes det som case. En del utviklingsprosjekter er relatert til informasjon som allerede eksisterer i Sharepoint, så dette kan være et sentralt fag for mange. I tillegg er fokuset også på generell samhandling.
• Organisasjon og ledelse: Ved å forstå organisasjonsstrukturer, kultur og kommunikasjon i organisasjoner, samt endrings- og ledelsesprinsipper, får du et bedre grunnlag til å jobbe effektivt med andre.
• IT-strategi i organisasjoner: Gir et overordnet blikk som er viktig for å forstå behovet for endring i lys av eksisterende systemer. Setter fokus på IKT sin rolle i forretningsprosesser, ERP-systemer, outsourcing, sammenhenger mellom IT-strategi og forretningsstrategi, overordnede planer for innføring av nye IT-løsninger og liknende. Faget er IKKE bare for de med lederambisjoner!
• Økonomiforståelse: Fag som Økonomisk styring og regnskap og Bedriftsøkonomi kan være nyttig også for personer med utviklerkompetanse. Får du opprykk til en mellomleder eller lederstilling? Det å ha grunnleggende økonomiforståelse er ikke bare gull verdt, men nesten en forutsetning. Skal du noen gang starte egen bedrift? Gull verdt. Også mer spesifikke fag som Markedsorientert produktutvikling og Entreprenørskap kan vurderes.
• Sosiale medier: Dette er et fag som i utgangspunktet gir innsikt i forretningsmessig bruk av sosiale medier. En lærer mye om ulike Web 2.0-tjenester. Men de som kan programmering vil få et nytt perspektiv på sosiale medier i tillegg til det forretningsmessige, som kan berike webprogrammeringskunnskapene. Det å få erfaring med nye tjenester øver nemlig evnen til å tenke nytt om brukergrensesnitt og funksjonalitet på web. Det er lettere å få innsikt i hvordan slike tjenester må være konstruert for å virke rent teknisk, når en blir vant med å prøve dem i praksis.
• Økonomisk analyse med regneark: Dette faget kunne vært listet opp under programmeringsfagene, men siden fokuset er på anvendelse av regneark i en økonomisk sammenheng, nevnes det her i stedet.

5: Andre støttefag

Til slutt er det verdt å nevne noen «mykere» fag som en hard-core programmerer kanskje først tenker på som tørre og kjedelige og teoretiske. Slike kan likevel være nyttige, og de er spesielt nyttige for de som deltar i ulike former for IKT-relatert prosjektarbeid/utviklingsarbeid.

• Informasjonsforvaltning: Hvordan informasjon kan forvaltes i en bedrift.
• ITIL v3: Forstå tjenesteadministrasjon og kontinuerlig tjenesteforbedring med tilhørende prosesser og funksjoner. Før noe skal utvikles, er det greit å sette dette i en sammenheng med eksisterende tjenester.
• Eventuelt et eller flere grunnlagsfag for å forstå datakommunikasjon, operativsystemteori, datasikkerhet og liknende.
• IT, miljø og samfunn: Mange stusser over at jeg tar med dette faget, men ikke kims av et fag som IT, miljø og samfunn! Det er høyst relevant og tar opp temaer som er «tunge» å sette seg inn i på egenhånd, men som kan være veldig kritiske å overse i et utviklingsarbeid. Les følgende utvalgte læringsutbytter fra emnebeskrivelsen, og du ser kanskje hvorfor det er relevant for de som vil øke kompetanse innen utvikling av datasystemer:
  • har kjennskap til aktuelle retningslinjer og lovverk knyttet til utvikling, anskaffelse, innføring og bruk av IKT data og datanettverk (for eksempel: personvern, universell utforming, offentlig anskaffelse, sertifisering, arbeidsliv, Copyright & Creative Commons (CC))
  • har kunnskap om lover knyttet til bruk av data og datanettverk

Oppsummering

Hensikten med dette innlegget er ikke å selge inn flest mulig fag til de som har lyst til å lære mer om utvikling (programvareutvikling, webutvikling, programmering, informasjonsbehandling og/eller prosjektarbeid). Men faktum er at mange som har slike interesser, med fordel kan vurdere å ta ett eller flere relaterte fag i tillegg til det en først tenkte på. En «utradisjonell» kompetansesammensetning på din CV kan utgjøre den lille forskjellen som gjør at du får jobb, eller som gjør at et prosjekt lykkes. Forståelsen blir bedre jo flere aspekter en ser tilknyttet utviklingsarbeidet. Selv hard-core programmerere kan ha nytte av å kjenne til prinsipper for ledelse, prosjektstyring, økonomi og strategier for databehandling. Vi understreker at ikke alle bør ta alt. Du kan være veldig verdifull om du velger bare litt, eller ønsker å gå i dybden på bare et utvalgt område. Men for de (stadig flere) som ønsker hybridkompetanse, vil gjennomgangen over forhåpentligvis være oppklarende. Hovedrådet blir: Ta det du synes høres mest interessant ut, og som du tror blir nyttig i din nåværende eller evt. kommende jobb.

Ytterligere spørsmål kan rettes til studieprogramleder Svend Andreas Horgen, eller til hver enkelt faglærer som underviser de ovennevnte fagene.

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

I disse dager har mange valgets kvaler. Valg av studium kan i stor grad påvirke det en gjør store deler av livet. Samordna opptak har søknadsfrist 15.april hvert år. En IT-utdannelse åpner for mange spennende jobber i fremtidens informasjonssamfunn. Kanskje du skal søke på studier selv, eller kjenner noen som er i «søkemodus»? I disse fire filmene kan du se hva tidligere studenter jobber med, og høre litt om hvorfor de har valgt som de har gjort.

Informasjonsbehandling

Les mer om studiet Informasjonsbehandling (nettbasert)

Dataingeniør

Les mer om studiet Dataingeniør (3-årig, i Trondheim)

Drift av datasystemer

Les mer om studiet Drift av datasystemer (i Trondheim)

It-støttet bedriftsutvikling

Les mer om studiet It-støttet bedriftsutvikling (i Trondheim)

Takk til tidligere studenter og deres arbeidsgivere for at de stilte til disse videoopptakene!

Dette innlegget har 2 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Vi er nå fusjonert med NTNU! Studietilbudene våre består som før. Du kan fortsatt kjøpe nettbaserte kurs/fag innen IKT via http://itfag.no. Den eneste endringen på kort sikt er at du vil få studiepoeng fra NTNU og ikke HiST. På lang sikt kan det derimot bli endringer, for eksempel i påmeldingsrutiner og bakenforliggende systemer.

Nye NTNU, eller Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet består av gamle NTNU samt høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Med over 39.000 studenter og 6.700 ansatte, skal vi sammen lage Norges mest spennende, innovative og største universitet. Vi er stolte av å få være med og kommer til å fortsette med å tilby nettbasert utdanning.

Vi ønsker alle eksisterende og nye nettstudenter og campusstudenter en fin vår. Vi håper du vil trives som student ved NTNU og lære mye i tiden som kommer. En ny epoke har startet, vi håper du blir med videre på ferden.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Av: Andreas Kristensen

Dette innlegget tar for seg en bacheloroppgave som ble gjennomført ved Høgskolen i Sør-Trøndelag våren 2015, med det formål å utforske muligheter til å skape en mer variert studiehverdag for nettstudentene ved HIST.

Bakgrunnen for prosjektet

En gang på midten av nittitallet startet HIST med sin nettbaserte undervisning. Dette var naturlig nok et internett ganske så ulikt det vi har i dag, uten læringsplattformer, som It’s learning. Få sosiale medier. Og ikke minst maskinvare og en båndbredde på internett, som ikke ga store rom for krevende multimedia.

Vi kjenner alle til hva som har foregått i de to påfølgende tiårene: Web 2.0 har ankommet og spredd seg til alle kroker av verden. Samtidig ser More’s lov ut til å holde stand (selv om en del regner med at den vil dø i løpet av det neste tiåret), og utviklingen på maskinvare utvikler seg videre i en voldsom fart.

Og adopsjonen av teknologien og de påfølgende tjenestene som oppstår er overveldende. Den jevne borger har i dag gjerne en rekke tjenester inkludert i sine daglige rutiner, enten det nå er mail, en blogg som skal oppdateres eller en video som skal deles på snapchat.

Men hva så med de akademiske kretsene, og nærmere bestemt fjernundervisningen ved HIST? I undervisningssammenheng benytter mange av fagene en klassisk modell, hvor man leser en gitt mengde lærestoff i en tekstfil og utfører en tilhørende oppgave. Dette er selvsagt en arbeidsmetode for studenter som har vært benyttet i lang tid, og er velfungerende.

Men i 2015, bør ikke undervisningen også kunne være noe mer? Bør ikke læring også kunne nyte godt av den teknologiske utviklingen? Som SSB viser avbryter om lag en av tre påbegynte studier, og for enkelte studier er prosentandelen alarmerende høy. Samtidig viser politikerne at de er åpne for å diskutere straffetiltak ved høye frafall.

Den nettbaserte undervisningen er praktisk, fordi man plutselig muliggjør studier fra stort sett hvor som helst, så lenge det finnes internett. Men sammenliknet med tradisjonell undervisning på campus, har den også unike utfordringer. Særlig er dette knyttet til økt ansvar for egenarbeid og ofte lavere terskel for absolutte tidsfrister. Studentene kan i større grad bestemme selv når de fullfører lesing og arbeidskrav, noe som fører med seg både frihet og ansvar. Videre vil det for mange nettstudenter vil det ikke knyttes like sterke bånd til faglærere og medstudenter, som ved studier der man kan møtes ansikt til ansikt på daglig basis. Slike faktorer bidrar til at også nettstudier sliter med frafallstallene.

Det å benytte teknologien

Men så er spørsmålet om man kan benytte den teknologien som nå finnes på en bedre måte? Kan man hjelpe studentene, da særlig nettstudentene, til å få en mer variert og motiverende studiehverdag?

Ved HIST har man oppdaget dette behovet for lengst. Svend Andreas Horgen, Studieleder for «itfag» og Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling, jobber med tiltak for å gjøre undervisningen mer variert og interaktiv for studentene. Dette innbefatter produksjon av video som supplement eller erstatning til tekstlig lærestoff, webinarer og mooc.

Det er også her HISTIV-prosjektet kommer inn i bildet. HISTIV står for HIST Interaktiv Veiledning, og er en applikasjon, som har som formål å skape en mer variert og interaktiv måte å lære på. Applikasjonen er først og fremst rettet mot nettstudenter, men vil kunne være et meget nyttig supplement også for campus-studenter.

I utgangspunktet tar HISTIV det samme lærestoffet som i dag blir presentert i tekstlige leksjoner for nettstudenter, og benytter moderne teknologi til å presentere stoffet på en ny måte. Man kan benytte tekst, lydfiler, statisk grafikk, animert grafikk og til og med 3D-modeller for å presentere lærestoffet, og har tilgang til flere ulike typer oppgaver som kan integreres i leksjonene. HISTIV er også bygget fullstendig modulært, hvilket vil si at en faglærer står helt fritt til å velge hvilke funksjoner som skal inkluderes i en gitt leksjon. La oss se raskt på litt av funksjonaliteten som allerede er inkludert i HISTIV.

Kombinasjonen av lyd, tekst og grafikk

Som i vanlige tekstlige leksjoner eller lærebøker, innehar HISTIV selvsagt verktøy for å presentere selve lærestoffet. Dersom faglærer ønsker det kan dette gjøres via enkel tekst, men HISTIV støtter også innspilling av lydfiler med tilhørende underteksting, hvor lærestoffet blir presentert mye på samme måte som på en tv.

Figur 1: Skjermdump fra en leksjon om variabler i Visual Basic. Meny til venstre, underteksting nede til høyre.

Denne metoden åpner opp mye av skjermen, noe som gir muligheten for plass til flere grafiske elementer som kan understøtte læringen. Samtidig har HISTIV også støtte for å oppdatere og eventuelt animere grafikken. I figur 1 ser vi et eksempel der grafikken benyttet er en oppstilling over vanlige datatyper i Visual Basic. Området kan også fint benyttes til bilder og annen grafikk.

I kategorien for lyd og bilde bør det også nevnes at HISTIV har støtte for visning av video, slik at man kombinere tekstlig innhold med videoinnhold i samme leksjon om dette er ønskelig.

Standard oppgaver

HISTIV støtter også to kjente og mye brukte former for oppgaver: flervalgsoppgaver og inndataoppgaver. I figur 2 ser vi et eksempel på gjennomføring av en flervalgsoppgave fra en leksjon om if-setningen i Visual Basic. HISTIV lar oss også benytte verktøy som lyd og grafikk til å manipulere flervalgsoppgaven. I figur 2 ser vi en animert pil, som benyttes i kombinasjon med en lydfil, til å forklare hvorfor svaralternativet brukeren klikket på var feil. Dette er med på å gi økt læringsverdi, fordi det er viktig å forstå ikke bare at man valgte feil alternativ, men også hvorfor. Ønsker man derimot ikke en slik funksjonalitet på en gitt oppgave, kan man fint la HISTIV ta seg av jobben og gi brukeren en standard tilbakemelding i stedet.

Figur 2: Flervalgsoppgave i HISTIV.

I inndataoppgaven handler det ganske enkelt om å komme frem til det riktige svaret. Det er støtte for flere aksepterte svaralternativer og visning av hint til brukeren.

Den virtuelle verdenen

HISTIV har også muligheten for konstruksjon av såkalte virtuelle verdener, som benytter 3D-modeller til å forme interaktive landskap brukeren kan navigere i og manipulere. La oss for eksempel si at man har et fag som omhandler fysisk og logisk datasikkerhet. Med HISTIV kan man bygge et interaktivt kontorlandskap som brukeren kan benytte seg av i læringen. Oppgaver kan her for eksempel være knyttet til det å sjekke bygningens serverrom for svakheter i sikkerheten, eller kontrollere hvor vidt de ansatte benytter sterke nok passord på arbeidsstasjonene sine.

En slik tilnærming vil låne enkelte elementer fra dataspill, men vil samtidig være fokusert på læring. Man får muligheten å tilby studentene en mer variert og visuell tilnærming til lærestoffet, med langt større muligheter for umiddelbar tilbakemelding på de handlingene man foretar seg i den virtuelle verdenen. Merk dog, at som med alt annet i HISTIV, trenger man ikke benytte en virtuell verden om det ikke finnes hensiktsmessig for lærestoffet.

I figur 3 ser vi et eksempel på en virtuell verden, i dette tilfellet fra leksjonen om if-setningen i Visual Basic. I denne oppgaven står brukeren ovenfor en utfordring, der vedkommende må skrive en kodestruktur som får de to fontenene til å fungere. Brukeren skriver inn kode, og HISTIV gir tilbakemelding på de inndata som gis, for å veilede brukeren videre gjennom lyd og undertekst.

Figur 3: Oppgave tilpasset en leksjon om if-setningen. 

HISTIV i dag og HISTIV i morgen

Det vi har sett på så langt summerer hoveddelen av funksjonaliteten i HISTIV etter endt bachelorperiode, og undertegnende mener den oppfyller hensikten med oppgaven, nemlig å lage et system som demonstrerer et alternativ til kun tekstlige leksjoner og lærebøker. Samtidig har HISTIV fokus på at selv om læringen gjøres mer interaktiv, og det lånes elementer fra dataspill, skal læringen selvsagt være effektiv og på et pedagogisk nivå som tilfredsstiller høyskolen.

Veien i det videre arbeidet med HISTIV kan spre seg i flere retninger. En mulighet er knyttet LMS, og implementere funksjonalitet som forum, opplasting av filer og ulik funksjonalitet knyttet til student administrasjon for faglærere og administratorer.

Utvidelse av den eksisterende funksjonaliteten vil selvsagt også være naturlig. Særlig vil det være spennende å utvide HISTIV sin mulighet for å vurdere inndata fra brukeren for å gi gode tilbakemeldinger basert på det brukeren foretar seg i applikasjonen.

En annen mulighet knytter seg til implementering av socket server, som vil gi HISTIV mulighet for sanntidskommunikasjon. Dette kan være knyttet til økt kommunikasjon gjennom for video og chat, for eksempel for gjennomføring av webinarer i HISTIV. Det er også mulig å koble sanntidskommunikasjon opp mot virtuelle verdener. Dette kan åpne for utfordrende oppgaver, hvor to eller flere studenter kan møtes i den virtuelle verdenen for å diskutere problemstillinger og finne løsninger.

Mulighetene videre er mange, og noe av styrken for en applikasjon tilknyttet en institusjon som HIST, er at det kan finnes gode løsninger blant både studenter og fagpersoner. Har du noen forslag eller meninger, så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet under.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Dette innlegget har blitt publisert tidligere, men er fortsatt aktuelt (hvert år) og derfor republiseres det her.

Søknadsfristen til Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no/) er 15.april hvert år. Mange har søkt på enten studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling eller studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Drift, og starter i september i 1. klasse.

Men hva om du har studert IT tidligere et annet sted (uten å fullføre) og nå ønsker å starte for eksempel i 2. klasse på Informasjonsbehandling-studiet basert på det du tidligere har tatt? I så fall kan du søke deg inn på såkalt «lokalt opptak» og eventuelt komme rett inn i 2. klasse. Fristen for dette ikke er 15. april, men 1. juli. Det betyr at du som evt. har vært for sent ute for å søke via Samordna opptak, likevel kan få innpass, gitt at du har tilstrekklig mengde fritak fra før av (og det vurderer opptaksttjenesten).

• Supplering til Drift 2. år
• Supplering til Drift 3. år
• Supplering til Informasjonsbehandling 2. år
• Supplering til Informasjonsbehandling 3. år

Dersom du har flere spørsmål utover informasjonen i dette blogginnlegget og det som står i lenkene over, så ta kontakt med opptakstjenesten ved HIST på opptakstjenesten@hist.no eller ved å ringe/fylle ut dette skjemaet.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Mange studenter skriver oppgaver i løpet av studietiden, enten det er bacheloroppgave, masteroppgave eller mindre oppgaver underveis i studiet. Bruk av kilder styrker teksten. Det kan derimot være vanskelig å vite hvordan en skal henvise til kilder på korrekt måte, særlig når kildene varierer mellom websider, blogginnlegg, bøker og liknende.

Kildekompasset er et flott, norsk nettsted om hvordan en skal referere riktig. Der finner du folkelige forklaringer og gode eksempler som ikke levner tvil om hvordan det skal se ut når du skriver, både i selve teksten hvor du siterer og i referanselisten.

Det fins flere måter å sitere på, men mange foretrekker den såkalte APA citation style, som er utførlig forklart på http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx (merk at Kildekompasset også tar for seg andre siteringsstiler).

Gå til kildekompasset-lenken over, og klikk i noen av boksene litt nede på siden, for eksempel på den som heter «Blogg». Du ser da hvordan du skal henvise til blogginnlegg i teksten din, og hvordan blogginnlegg skal inngå i referanselisten/kildelisten på slutten.

Håper dette var nyttig.

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Programmering med Python (5 studiepoeng, IFUD1050) er et nytt fag vi tilbyr i vår, med påmeldingsfrist 1. februar. Vi snakket med faglærer Claus Schive for å lære mer om Python.

Hva er Python?

Python er et objektorientert programmeringsspråk startet av Guido van Rossum i 1989 og er utviklet som et fri programvare-prosjekt. Python har en lettlest og klar syntaks. I Python deles koden opp etter innrykk og ikke etter spesialtegn som }, noe som skal gjøre det lettere og raskere å skrive programmer. I tillegg finnes også et antall tredjeparts utvidelser fritt og åpent tilgjengelig.

Hvorfor er Python relevant?

Python er et utbredt og kraftig språk som brukes av både forskningsgiganter, IT-bedrifter som Google og filmstudioer. Det er også veldig intuitivt og enkelt å lære. Programmeringsspråket er egnet for de fleste oppgaver og er populært blant annet for bruk på web og innen vitenskap. Python er egnet for hurtige og dynamiske utviklingsprosesser og en kan bruke webrammeverk som tillater smidig og fleksibel utvikling.

Hvordan kommer faget til å være lagt opp?

Faget Programmering med Python har et omfang på 5 studiepoeng. Det er 8 leksjoner med lærestoff og til hver leksjon er det tilknyttet en praktisk programmeringsøving. Faget avsluttes med en større prosjektøving/case og flervalgseksamen på nett (digital eksamen). Prosjektet krever at man planlegger og utvikler en større webløsning.

Kan du si litt om deg selv og din bakgrunn?

Jeg har mastergrad i IT fra Høyskolen i Østfold 2006 og har arbeidet for det meste i privat næringsliv.

 

Hvis du er nysgjerrig på Python, så les mer detaljert om faget her. 

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Har du noen gang sjekket e-post rett før du legger deg? Deretter legger du ned mobilen/nettbrettet/laptopen og prøver å sove. Sovner du raskt da?

I dag snakket jeg med en kar i kantina som tipset meg om programmet f.lux. Det er velkjent at det blå lyset fra skjermer (nettbrett, mobil, datamaskin) gjør at du ikke så lett får sove, og når du sovner går du inn i færre REM-sykluser enn normalt. Når det blir kveld og dagslyset forsvinner, så produserer kroppen et søvnhormon kalt «melatonin» som gjør at du blir trøtt. Lys fra skjermene på digitale duppedingser (blått lys) bidrar til å begrense produksjonen av melatonin. Dermed føler du deg ikke så trøtt, og det blir vanskeligere å sove. Jo nærmere du holder skjermen inn mot ansiktet, jo sterkere blir effekten av melatonin-hemming. Mobilskjermer er ofte veldig nærme, særlig om en bruker den i senga, under dyna e.l.

Det er to alternative løsninger.

1. Ikke bruk digitale skjermer 30-60 minutter før du skal legge deg. Dette er vanskelig for mange, inkludert undertegnede.
2. Bruk f.lux.

Programmet f.lux forandrer fargetemperaturen på skjermen slik at det vises mer oransje lys enn blått, og dermed blir du ikke kunstig vekket opp igjen når kroppen egentlig forbereder seg på å sove. Dermed kan du trygt sjekke e-post eller surfe litt før du legger deg, uten at det påvirker den naturlige tretthetsfølelsen. Programmet er ganske sofistikert i og med at det justerer lysstyrken utover hele dagen avhengig av hvilket sted og hvilken tidssone du befinner deg i (lystemperaturen varierer). Dersom du ikke liker dette er det bare å deaktivere programmet og heller kjøre det når du trenger det, men tanken er at programmet skal kjøre hele tiden i bakgrunnen.

Verdt å teste ut for alle som har for vane å bruke duppedingser på (sen) kveldstid. Programmet er open source, virker å være et solid produkt og funker på Windows, Mac og Linux samt Android-telefoner. Det er derimot en utfordring for de med iOS: Det er for tiden kun mulig å installere f.lux på «jailbroken devices», og det er vel på generell basis ikke å anbefale. I påvente av at slike smarte programmer bygges rett inn i operativsystemene går det jo an å sjekke e-post på laptopen (installere f.lux på den).

Her er en forskningsartikkel om temaet. Verdt å lese det blå feltet på side 1.

Hva er dine digitale rutiner på kveldstid?

Dette innlegget har 10 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Vi tilbyr som kjent mange nettbaserte fag innen data: programmering, web, drift, sikkerhet og liknende. I tillegg har vi noen fag innen økonomi, administrasjon, ledelse og entreprenørskap. Hvorfor det? Er det relevant for IT-studenter å lære om økonomi?

Tor Atle Hjeltnes og Monica Storvik underviser flere slike fag ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST, både på campus og nettbasert. De sier at det er flere grunner til at IT-studenter bør lære om økonomi, entreprenørskap og organisasjonslære.

Alt i dagens samfunn koster penger. Alt skal finansieres. IT er en betydelig kostnadsdriver, men også en viktig verdiskapende faktor i private og offentlig institusjoner.

Ved å beherske grunnleggende regnskapsføring og økonomisk styring vil en stå bedre rustet for å ta gode beslutninger også i et økonomisk perspektiv. Alle som skal sitte i et styre eller jobbe med utvikling, innkjøp eller salg av produkter og tjenester, ikke minst innen IT, bør ha grunnleggende kunnskap innen økonomi for å kunne gjøre en forsvarlig og god jobb.

Du kan lese mer om økonomifagene ved å se på fagene med grønn kategori på http://itfag.hist.no, og for hvert fag gå til lenken «Les mer om faget».

Vi har også et studium som heter Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling og der inngår slike fag i hvert semester, se den grønne vertikale søylen til høyre.

Har du tatt eller tenkt å ta slike fag? Hvorfor?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Søknadsfristen til Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no/) er 15.april hvert år. Mange har søkt på enten studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling eller studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Drift, og starter i september i 1. klasse.

Men hva om du har studert IT tidligere et annet sted (uten å fullføre) og nå ønsker å starte for eksempel i 2. klasse på Informasjonsbehandling-studiet basert på det du tidligere har tatt? I så fall kan du søke deg inn på såkalt «lokalt opptak» og eventuelt komme rett inn i 2. klasse. Fristen for dette ikke er 15. april, men 1. juli. Det betyr at du som evt. har vært for sent ute for å søke via Samordna opptak, likevel kan få innpass, gitt at du har tilstrekklig mengde fritak fra før av (og det vurderer opptaksttjenesten).

• Supplering til Drift 2. år
• Supplering til Drift 3. år
• Supplering til Informasjonsbehandling 2. år
• Supplering til Informasjonsbehandling 3. år

Dersom du har flere spørsmål utover informasjonen i dette blogginnlegget og det som står i lenkene over, så ta kontakt med opptakstjenesten ved HIST på opptakstjenesten@hist.no eller ved å ringe/fylle ut dette skjemaet.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Vi holder på å lage en MOOC for tiden: Faget IKT i læring skal tilbys som MOOC for norske lærere til høsten.

Hvorfor er det relevant for deg som leser denne IT-faglige bloggen? Vi håper at erfaringene kan brukes i vårt øvrige nettbaserte tilbud.

I dag holdt jeg et innlegg på konferansen «MOOC for arbeidslivet» i Oslo. Du kan se presentasjonen nedenfor, og du ser da at vi mener en bør ta utgangspunkt i noen sentrale problemstillinger når et MOOC-tilbud skal designes:

Hva tror du om MOOC-ene fremover? Har du erfaring med MOOC, kanskje fra et studentperspektiv? Tror du det kunne vært gunstig å innlemme noen MOOC-prinsipper i våre øvrige nettbaserte fag?

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

For 3 og siste gang har Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST koordinert og deltatt på Intensivprogrammet (IP) «Serious Games on Safety Procedures on Industrial Plants». I perioden 23. mars – 5. april 2014 samlet 57 studenter og 13 lærere fra fire ulike universiteter / høgskoler i Europa seg ved Institute of Technology i Carlow, Irland, for å jobbe sammen innen området «Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants». Fra HiST har det deltatt 17 studenter (2. klasse dataingeniørstudenter) og 3 lærere (Grethe Sandstrak, Tore Berg Hansen og Bjørn Klefstad, AITeL)

De deltakende institusjonene i denne IP-en er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Fachhochschule Vorarlberg GmbH (Østerrike) og Institute of Technology Carlow (Irland)

Prosjektet støttes gjennom EU sitt Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning (LLP) og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. LLP-programmet er nå under avvikling og erstattes av et nytt program som kalles Erasmus+. Det jobbes aktivt på AITeL med å få til nye lignende prosjekter for kommende studenter innenfor det nye Erasmus+ programmet.

I prosjektet har studentene jobbet sammen i internasjonale team med å utvikle en seriøs spill-prototype. Det seriøse spillet skulle være rettet mot det Irish Air Corps og deres arbeid på flybasen: http://sgames.itcarlow.ie/partner.html

Gjennom de to ukene i Carlow har studentene besøkt flybasen, deltatt på ulike forelesninger og fått verdifull erfaring i agile-metoder (SCRUM), team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det i tillegg til det sterke faglige fokuset også har vært tid til å oppleve irsk kultur og se seg litt om. Flere av studentene brukte blant annet helgen til en tur til hovedstaden Dublin.

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)

Vi har endelig fått godkjent en høyaktuell masterutdanning som kanskje nettopp du kan søke på? Masterutdanningen er innen IKT-basert samhandling og dette er den første fullstendige masteren innenfor dette voksende fagområdet. Masterutdanningen er svært aktuell for de som har tatt bachelorutdanning ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men selvsagt kan også andre med riktige kvalifikasjoner søke.

Bli i stand til å utnytte moderne samhandlingsteknologi, og bli en viktig støttespillere i dagens og framtidens kunnskapsarbeid. Dagens arbeidsliv er preget av komplekse, multifunksjonelle og multidisiplinære problemstillinger. Arbeidet utføres gjerne i team og prosjekter der de involverte har ulik utdannelse og faglig bakgrunn, varierende yrkeserfaring, samt forskjellig sosial og kulturell bakgrunn. De involverte er gjerne distribuert i tid og rom. For å øke organisasjonenes evne til å gjennomføre slike aktiviteter er moderne samhandlingsmetodikk,
organisasjonsutvikling, markedsføring og salg viktig.

Les mer om studiet på http://hist.no/ikt-basert-samhandling/

Påmeldingsfrist: 15. mai

Bruk 10 minutter på å se vår informasjonsvideo:

Tips gjerne andre du kjenner om dette tilbudet. Ønsker du mer informasjon så ta kontakt med oss på Avdeling for informatikk og e-læring, for eksempel:

• Knut Arne Strand (93 24 10 39) ­ knut.arne.strand@hist.no
• Tor Atle Hjeltnes (90 55 17 02) ­ toratle.hjeltnes@hist.no
• Monica Storvik (97 04 23 50) ­ monica.storvik@hist.no

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Dette innlegget er primært myntet på de som vurderer å søke seg inn på et Informatikk-studium. Gjelder det ikke deg, så har du kanskje familie/venner som er interesserte.

Mange er i disse dager i ferd med å gjøre et viktig valg. Kanskje det gjelder deg? Samordna opptak har søknadsfrist 15.april hvert år. Det studiet du søker deg inn på og de valg du tar nå, kan bidra til å forme ikke bare de neste årene av livet, men trolig også hele din yrkesaktive karriere. «Hva skal jeg velge?» – spør mange seg i disse dager. Det er et vanskelig valg, og et viktig valg.

Vi har ikke svaret, men vi vet at de som velger å søke seg inn på (og fullføre) et Informatikk-studium, ikke vil være arbeidsledige etterpå, og de kan også anvende sin kompetanse langt utover det mange oppfatter som «IT-bransjen». Det meste i dagens samfunn kan relateres til IKT.

Her er noen spørsmål til deg: Synes du IKT er gøy? Hva innen IKT-feltet «brenner» du for, eller ønsker du å lære mer om? Er du nysgjerrig på behandling av informasjon, oppsett av nettverk, programvareutvikling eller forretningsmessig bruk av IKT? Hva vil du lære mer om? Hvor relevant tror du IKT vil være om 10 år? Om 25 år? Gitt at du vil studere IT – er det da viktig for deg å lære både teori og samtidig øve praktiske ferdigheter? Vil du bli god på problemløsning og få en dypere forståelse og innsikt i IKT-faglige temaer? Liker du å jobbe sammen med andre eller foretrekker du å jobbe mer selvstendig?

Har du lest så langt, så kan du gjerne fortsette med å lese litt på de relativt grundige presentasjonene av våre studier som ligger på websidene til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Les der, og spør om du lurer på noe (enten her i kommentarfeltet eller ved å kontakte den aktuelle studielederen som har ansvar for studiet du er nysgjerrig på). Det vi kan love deg er at vi gjør alt vi kan for at studentene våre skal bli fornøyde, og få en relevant utdanning.

1. Dataingeniør
2. Drift av datasystemer
3. Informasjonsbehandling
4. IT-støttet bedriftsutvikling

Nummer 1, 2 og 4 er campus-baserte studier i Trondheim. Nummer 3 er et nettbasert studium. Få også med deg avsnittene hvor tidligere studenter forteller om hva de mener. I tillegg kan du lese faglige innlegg fra noen av våre studenter på denne bloggen – kanskje det kan være til inspirasjon.

Lykke til med valget!

Dette innlegget har Comments off. Gjerne bidra :-)