itfag | Teknologi. Data. Læring. Deling.

apr/16

10

Hvorfor studere Informatikk?

I disse dager har mange valgets kvaler. Valg av studium kan i stor grad påvirke det en gjør store deler av livet. Samordna opptak har søknadsfrist 15.april hvert år. En IT-utdannelse åpner for mange spennende jobber i fremtidens informasjonssamfunn. Kanskje du skal søke på studier selv, eller kjenner noen som er i «søkemodus»? I disse fire filmene kan du se hva tidligere studenter jobber med, og høre litt om hvorfor de har valgt som de har gjort.

Informasjonsbehandling

Les mer om studiet Informasjonsbehandling (nettbasert)

Dataingeniør

Les mer om studiet Dataingeniør (3-årig, i Trondheim)

Drift av datasystemer

Les mer om studiet Drift av datasystemer (i Trondheim)

It-støttet bedriftsutvikling

Les mer om studiet It-støttet bedriftsutvikling (i Trondheim)

Takk til tidligere studenter og deres arbeidsgivere for at de stilte til disse videoopptakene!

Dette innlegget har ingen kommentarer. Gjerne bidra :-)

jan/16

12

Vi er fortsatt itfag, men nå ved NTNU

Vi er nå fusjonert med NTNU! Studietilbudene våre består som før. Du kan fortsatt kjøpe nettbaserte kurs/fag innen IKT via http://itfag.no. Den eneste endringen på kort sikt er at du vil få studiepoeng fra NTNU og ikke HiST. På lang sikt kan det derimot bli endringer, for eksempel i påmeldingsrutiner og bakenforliggende systemer.

NTNU logo kunnskap for en bedre verden

Nye NTNU, eller Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet består av gamle NTNU samt høgskolene i Ålesund, Gjøvik og Sør-Trøndelag. Med over 39.000 studenter og 6.700 ansatte, skal vi sammen lage Norges mest spennende, innovative og største universitet. Vi er stolte av å få være med og kommer til å fortsette med å tilby nettbasert utdanning.

Vi ønsker alle eksisterende og nye nettstudenter og campusstudenter en fin vår. Vi håper du vil trives som student ved NTNU og lære mye i tiden som kommer. En ny epoke har startet, vi håper du blir med videre på ferden.

Dette innlegget har ingen kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Andreas Kristensen

Dette innlegget tar for seg en bacheloroppgave som ble gjennomført ved Høgskolen i Sør-Trøndelag våren 2015, med det formål å utforske muligheter til å skape en mer variert studiehverdag for nettstudentene ved HIST.

Bakgrunnen for prosjektet

En gang på midten av nittitallet startet HIST med sin nettbaserte undervisning. Dette var naturlig nok et internett ganske så ulikt det vi har i dag, uten læringsplattformer, som It’s learning. Få sosiale medier. Og ikke minst maskinvare og en båndbredde på internett, som ikke ga store rom for krevende multimedia.

Vi kjenner alle til hva som har foregått i de to påfølgende tiårene: Web 2.0 har ankommet og spredd seg til alle kroker av verden. Samtidig ser More’s lov ut til å holde stand (selv om en del regner med at den vil dø i løpet av det neste tiåret), og utviklingen på maskinvare utvikler seg videre i en voldsom fart.

Og adopsjonen av teknologien og de påfølgende tjenestene som oppstår er overveldende. Den jevne borger har i dag gjerne en rekke tjenester inkludert i sine daglige rutiner, enten det nå er mail, en blogg som skal oppdateres eller en video som skal deles på snapchat.

Men hva så med de akademiske kretsene, og nærmere bestemt fjernundervisningen ved HIST? I undervisningssammenheng benytter mange av fagene en klassisk modell, hvor man leser en gitt mengde lærestoff i en tekstfil og utfører en tilhørende oppgave. Dette er selvsagt en arbeidsmetode for studenter som har vært benyttet i lang tid, og er velfungerende.

Men i 2015, bør ikke undervisningen også kunne være noe mer? Bør ikke læring også kunne nyte godt av den teknologiske utviklingen? Som SSB viser avbryter om lag en av tre påbegynte studier, og for enkelte studier er prosentandelen alarmerende høy. Samtidig viser politikerne at de er åpne for å diskutere straffetiltak ved høye frafall.

Den nettbaserte undervisningen er praktisk, fordi man plutselig muliggjør studier fra stort sett hvor som helst, så lenge det finnes internett. Men sammenliknet med tradisjonell undervisning på campus, har den også unike utfordringer. Særlig er dette knyttet til økt ansvar for egenarbeid og ofte lavere terskel for absolutte tidsfrister. Studentene kan i større grad bestemme selv når de fullfører lesing og arbeidskrav, noe som fører med seg både frihet og ansvar. Videre vil det for mange nettstudenter vil det ikke knyttes like sterke bånd til faglærere og medstudenter, som ved studier der man kan møtes ansikt til ansikt på daglig basis. Slike faktorer bidrar til at også nettstudier sliter med frafallstallene.

Det å benytte teknologien

Men så er spørsmålet om man kan benytte den teknologien som nå finnes på en bedre måte? Kan man hjelpe studentene, da særlig nettstudentene, til å få en mer variert og motiverende studiehverdag?

Ved HIST har man oppdaget dette behovet for lengst. Svend Andreas Horgen, Studieleder for «itfag» og Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling, jobber med tiltak for å gjøre undervisningen mer variert og interaktiv for studentene. Dette innbefatter produksjon av video som supplement eller erstatning til tekstlig lærestoff, webinarer og mooc.

Det er også her HISTIV-prosjektet kommer inn i bildet. HISTIV står for HIST Interaktiv Veiledning, og er en applikasjon, som har som formål å skape en mer variert og interaktiv måte å lære på. Applikasjonen er først og fremst rettet mot nettstudenter, men vil kunne være et meget nyttig supplement også for campus-studenter.

I utgangspunktet tar HISTIV det samme lærestoffet som i dag blir presentert i tekstlige leksjoner for nettstudenter, og benytter moderne teknologi til å presentere stoffet på en ny måte. Man kan benytte tekst, lydfiler, statisk grafikk, animert grafikk og til og med 3D-modeller for å presentere lærestoffet, og har tilgang til flere ulike typer oppgaver som kan integreres i leksjonene. HISTIV er også bygget fullstendig modulært, hvilket vil si at en faglærer står helt fritt til å velge hvilke funksjoner som skal inkluderes i en gitt leksjon. La oss se raskt på litt av funksjonaliteten som allerede er inkludert i HISTIV.

Kombinasjonen av lyd, tekst og grafikk

Som i vanlige tekstlige leksjoner eller lærebøker, innehar HISTIV selvsagt verktøy for å presentere selve lærestoffet. Dersom faglærer ønsker det kan dette gjøres via enkel tekst, men HISTIV støtter også innspilling av lydfiler med tilhørende underteksting, hvor lærestoffet blir presentert mye på samme måte som på en tv.

histivscreen_variable

Figur 1: Skjermdump fra en leksjon om variabler i Visual Basic. Meny til venstre, underteksting nede til høyre.

Denne metoden åpner opp mye av skjermen, noe som gir muligheten for plass til flere grafiske elementer som kan understøtte læringen. Samtidig har HISTIV også støtte for å oppdatere og eventuelt animere grafikken. I figur 1 ser vi et eksempel der grafikken benyttet er en oppstilling over vanlige datatyper i Visual Basic. Området kan også fint benyttes til bilder og annen grafikk.

I kategorien for lyd og bilde bør det også nevnes at HISTIV har støtte for visning av video, slik at man kombinere tekstlig innhold med videoinnhold i samme leksjon om dette er ønskelig.

Standard oppgaver

HISTIV støtter også to kjente og mye brukte former for oppgaver: flervalgsoppgaver og inndataoppgaver. I figur 2 ser vi et eksempel på gjennomføring av en flervalgsoppgave fra en leksjon om if-setningen i Visual Basic. HISTIV lar oss også benytte verktøy som lyd og grafikk til å manipulere flervalgsoppgaven. I figur 2 ser vi en animert pil, som benyttes i kombinasjon med en lydfil, til å forklare hvorfor svaralternativet brukeren klikket på var feil. Dette er med på å gi økt læringsverdi, fordi det er viktig å forstå ikke bare at man valgte feil alternativ, men også hvorfor. Ønsker man derimot ikke en slik funksjonalitet på en gitt oppgave, kan man fint la HISTIV ta seg av jobben og gi brukeren en standard tilbakemelding i stedet.

histivscreen_multiplechoice

Figur 2: Flervalgsoppgave i HISTIV.

I inndataoppgaven handler det ganske enkelt om å komme frem til det riktige svaret. Det er støtte for flere aksepterte svaralternativer og visning av hint til brukeren.

Den virtuelle verdenen

HISTIV har også muligheten for konstruksjon av såkalte virtuelle verdener, som benytter 3D-modeller til å forme interaktive landskap brukeren kan navigere i og manipulere. La oss for eksempel si at man har et fag som omhandler fysisk og logisk datasikkerhet. Med HISTIV kan man bygge et interaktivt kontorlandskap som brukeren kan benytte seg av i læringen. Oppgaver kan her for eksempel være knyttet til det å sjekke bygningens serverrom for svakheter i sikkerheten, eller kontrollere hvor vidt de ansatte benytter sterke nok passord på arbeidsstasjonene sine.

En slik tilnærming vil låne enkelte elementer fra dataspill, men vil samtidig være fokusert på læring. Man får muligheten å tilby studentene en mer variert og visuell tilnærming til lærestoffet, med langt større muligheter for umiddelbar tilbakemelding på de handlingene man foretar seg i den virtuelle verdenen. Merk dog, at som med alt annet i HISTIV, trenger man ikke benytte en virtuell verden om det ikke finnes hensiktsmessig for lærestoffet.

I figur 3 ser vi et eksempel på en virtuell verden, i dette tilfellet fra leksjonen om if-setningen i Visual Basic. I denne oppgaven står brukeren ovenfor en utfordring, der vedkommende må skrive en kodestruktur som får de to fontenene til å fungere. Brukeren skriver inn kode, og HISTIV gir tilbakemelding på de inndata som gis, for å veilede brukeren videre gjennom lyd og undertekst.

histivscreen_customassignment

Figur 3: Oppgave tilpasset en leksjon om if-setningen. 

HISTIV i dag og HISTIV i morgen

Det vi har sett på så langt summerer hoveddelen av funksjonaliteten i HISTIV etter endt bachelorperiode, og undertegnende mener den oppfyller hensikten med oppgaven, nemlig å lage et system som demonstrerer et alternativ til kun tekstlige leksjoner og lærebøker. Samtidig har HISTIV fokus på at selv om læringen gjøres mer interaktiv, og det lånes elementer fra dataspill, skal læringen selvsagt være effektiv og på et pedagogisk nivå som tilfredsstiller høyskolen.

Veien i det videre arbeidet med HISTIV kan spre seg i flere retninger. En mulighet er knyttet LMS, og implementere funksjonalitet som forum, opplasting av filer og ulik funksjonalitet knyttet til student administrasjon for faglærere og administratorer.

Utvidelse av den eksisterende funksjonaliteten vil selvsagt også være naturlig. Særlig vil det være spennende å utvide HISTIV sin mulighet for å vurdere inndata fra brukeren for å gi gode tilbakemeldinger basert på det brukeren foretar seg i applikasjonen.

En annen mulighet knytter seg til implementering av socket server, som vil gi HISTIV mulighet for sanntidskommunikasjon. Dette kan være knyttet til økt kommunikasjon gjennom for video og chat, for eksempel for gjennomføring av webinarer i HISTIV. Det er også mulig å koble sanntidskommunikasjon opp mot virtuelle verdener. Dette kan åpne for utfordrende oppgaver, hvor to eller flere studenter kan møtes i den virtuelle verdenen for å diskutere problemstillinger og finne løsninger.

Mulighetene videre er mange, og noe av styrken for en applikasjon tilknyttet en institusjon som HIST, er at det kan finnes gode løsninger blant både studenter og fagpersoner. Har du noen forslag eller meninger, så legg gjerne igjen noen ord i kommentarfeltet under.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Dette innlegget har blitt publisert tidligere, men er fortsatt aktuelt (hvert år) og derfor republiseres det her.

Søknadsfristen til Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no/) er 15.april hvert år. Mange har søkt på enten studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling eller studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Drift, og starter i september i 1. klasse.

Men hva om du har studert IT tidligere et annet sted (uten å fullføre) og nå ønsker å starte for eksempel i 2. klasse på Informasjonsbehandling-studiet basert på det du tidligere har tatt? I så fall kan du søke deg inn på såkalt «lokalt opptak» og eventuelt komme rett inn i 2. klasse. Fristen for dette ikke er 15. april, men 1. juli. Det betyr at du som evt. har vært for sent ute for å søke via Samordna opptak, likevel kan få innpass, gitt at du har tilstrekklig mengde fritak fra før av (og det vurderer opptaksttjenesten).

Dersom du har flere spørsmål utover informasjonen i dette blogginnlegget og det som står i lenkene over, så ta kontakt med opptakstjenesten ved HIST på opptakstjenesten@hist.no eller ved å ringe/fylle ut dette skjemaet.

Dette innlegget har ingen kommentarer. Gjerne bidra :-)

apr/15

23

Hvordan sitere korrekt?

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder

Mange studenter skriver oppgaver i løpet av studietiden, enten det er bacheloroppgave, masteroppgave eller mindre oppgaver underveis i studiet. Bruk av kilder styrker teksten. Det kan derimot være vanskelig å vite hvordan en skal henvise til kilder på korrekt måte, særlig når kildene varierer mellom websider, blogginnlegg, bøker og liknende.

Kildekompasset er et flott, norsk nettsted om hvordan en skal referere riktig. Der finner du folkelige forklaringer og gode eksempler som ikke levner tvil om hvordan det skal se ut når du skriver, både i selve teksten hvor du siterer og i referanselisten.

Det fins flere måter å sitere på, men mange foretrekker den såkalte APA citation style, som er utførlig forklart på http://kildekompasset.no/referansestiler/apa-6th.aspx (merk at Kildekompasset også tar for seg andre siteringsstiler).

Gå til kildekompasset-lenken over, og klikk i noen av boksene litt nede på siden, for eksempel på den som heter «Blogg». Du ser da hvordan du skal henvise til blogginnlegg i teksten din, og hvordan blogginnlegg skal inngå i referanselisten/kildelisten på slutten.

Håper dette var nyttig.

Eksempel på hvordan du skal henvise til blogginnlegg i henhold til APA-stil

Eksempel på hvordan du skal henvise til blogginnlegg i henhold til APA-stil

Dette innlegget har 4 kommentarer. Gjerne bidra :-)

jan/15

27

Faglærer forteller om Python

Programmering med Python (5 studiepoeng, IFUD1050) er et nytt fag vi tilbyr i vår, med påmeldingsfrist 1. februar. Vi snakket med faglærer Claus Schive for å lære mer om Python.

Claus Schive, faglærer i Python

Hva er Python?

Python er et objektorientert programmeringsspråk startet av Guido van Rossum i 1989 og er utviklet som et fri programvare-prosjekt. Python har en lettlest og klar syntaks. I Python deles koden opp etter innrykk og ikke etter spesialtegn som }, noe som skal gjøre det lettere og raskere å skrive programmer. I tillegg finnes også et antall tredjeparts utvidelser fritt og åpent tilgjengelig.

Hvorfor er Python relevant?

Python er et utbredt og kraftig språk som brukes av både forskningsgiganter, IT-bedrifter som Google og filmstudioer. Det er også veldig intuitivt og enkelt å lære. Programmeringsspråket er egnet for de fleste oppgaver og er populært blant annet for bruk på web og innen vitenskap. Python er egnet for hurtige og dynamiske utviklingsprosesser og en kan bruke webrammeverk som tillater smidig og fleksibel utvikling.

Hvordan kommer faget til å være lagt opp?

Faget Programmering med Python har et omfang på 5 studiepoeng. Det er 8 leksjoner med lærestoff og til hver leksjon er det tilknyttet en praktisk programmeringsøving. Faget avsluttes med en større prosjektøving/case og flervalgseksamen på nett (digital eksamen). Prosjektet krever at man planlegger og utvikler en større webløsning.

Kan du si litt om deg selv og din bakgrunn?

Jeg har mastergrad i IT fra Høyskolen i Østfold 2006 og har arbeidet for det meste i privat næringsliv.

 

Hvis du er nysgjerrig på Python, så les mer detaljert om faget her

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, høgskolelektor

Har du noen gang sjekket e-post rett før du legger deg? Deretter legger du ned mobilen/nettbrettet/laptopen og prøver å sove. Sovner du raskt da?

I dag snakket jeg med en kar i kantina som tipset meg om programmet f.lux. Det er velkjent at det blå lyset fra skjermer (nettbrett, mobil, datamaskin) gjør at du ikke så lett får sove, og når du sovner går du inn i færre REM-sykluser enn normalt. Når det blir kveld og dagslyset forsvinner, så produserer kroppen et søvnhormon kalt «melatonin» som gjør at du blir trøtt. Lys fra skjermene på digitale duppedingser (blått lys) bidrar til å begrense produksjonen av melatonin. Dermed føler du deg ikke så trøtt, og det blir vanskeligere å sove. Jo nærmere du holder skjermen inn mot ansiktet, jo sterkere blir effekten av melatonin-hemming. Mobilskjermer er ofte veldig nærme, særlig om en bruker den i senga, under dyna e.l.

Det er to alternative løsninger.

  1. Ikke bruk digitale skjermer 30-60 minutter før du skal legge deg. Dette er vanskelig for mange, inkludert undertegnede.
  2. Bruk f.lux.

Programmet f.lux justerer fargetemperaturen slik at kroppens søvnhormoner ikke påvirkes av skjermen

Programmet f.lux justerer fargetemperaturen slik at kroppens søvnhormoner ikke påvirkes av skjermen


Programmet f.lux forandrer fargetemperaturen på skjermen slik at det vises mer oransje lys enn blått, og dermed blir du ikke kunstig vekket opp igjen når kroppen egentlig forbereder seg på å sove. Dermed kan du trygt sjekke e-post eller surfe litt før du legger deg, uten at det påvirker den naturlige tretthetsfølelsen. Programmet er ganske sofistikert i og med at det justerer lysstyrken utover hele dagen avhengig av hvilket sted og hvilken tidssone du befinner deg i (lystemperaturen varierer). Dersom du ikke liker dette er det bare å deaktivere programmet og heller kjøre det når du trenger det, men tanken er at programmet skal kjøre hele tiden i bakgrunnen.

Verdt å teste ut for alle som har for vane å bruke duppedingser på (sen) kveldstid. Programmet er open source, virker å være et solid produkt og funker på Windows, Mac og Linux samt Android-telefoner. Det er derimot en utfordring for de med iOS: Det er for tiden kun mulig å installere f.lux på «jailbroken devices», og det er vel på generell basis ikke å anbefale. I påvente av at slike smarte programmer bygges rett inn i operativsystemene går det jo an å sjekke e-post på laptopen (installere f.lux på den).

Her er en forskningsartikkel om temaet. Verdt å lese det blå feltet på side 1.

Hva er dine digitale rutiner på kveldstid?

Dette innlegget har 7 kommentarer. Gjerne bidra :-)

aug/14

27

Økonomi + IT = sant

Vi tilbyr som kjent mange nettbaserte fag innen data: programmering, web, drift, sikkerhet og liknende. I tillegg har vi noen fag innen økonomi, administrasjon, ledelse og entreprenørskap. Hvorfor det? Er det relevant for IT-studenter å lære om økonomi?

Tor Atle Hjeltnes og Monica Storvik anbefaler økonomi-fag i tillegg til IT

Tor Atle Hjeltnes og Monica Storvik underviser flere slike fag ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST, både på campus og nettbasert. De sier at det er flere grunner til at IT-studenter bør lære om økonomi, entreprenørskap og organisasjonslære.

Alt i dagens samfunn koster penger. Alt skal finansieres. IT er en betydelig kostnadsdriver, men også en viktig verdiskapende faktor i private og offentlig institusjoner.

Ved å beherske grunnleggende regnskapsføring og økonomisk styring vil en stå bedre rustet for å ta gode beslutninger også i et økonomisk perspektiv. Alle som skal sitte i et styre eller jobbe med utvikling, innkjøp eller salg av produkter og tjenester, ikke minst innen IT, bør ha grunnleggende kunnskap innen økonomi for å kunne gjøre en forsvarlig og god jobb.

Du kan lese mer om økonomifagene ved å se på fagene med grønn kategori på http://itfag.hist.no, og for hvert fag gå til lenken «Les mer om faget».

Vi har også et studium som heter Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling og der inngår slike fag i hvert semester, se den grønne vertikale søylen til høyre.

Merk den grønne søylen til høyre

En oversikt over fagene i vårt nettbaserte bachelorstudium. Merk den grønne søylen til høyre

Har du tatt eller tenkt å ta slike fag? Hvorfor?

Dette innlegget har ingen kommentarer. Gjerne bidra :-)

Søknadsfristen til Samordna opptak (http://www.samordnaopptak.no/) er 15.april hvert år. Mange har søkt på enten studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Informasjonsbehandling eller studiet Bachelor i Informatikk med spesialisering i Drift, og starter i september i 1. klasse.

Men hva om du har studert IT tidligere et annet sted (uten å fullføre) og nå ønsker å starte for eksempel i 2. klasse på Informasjonsbehandling-studiet basert på det du tidligere har tatt? I så fall kan du søke deg inn på såkalt «lokalt opptak» og eventuelt komme rett inn i 2. klasse. Fristen for dette ikke er 15. april, men 1. juli. Det betyr at du som evt. har vært for sent ute for å søke via Samordna opptak, likevel kan få innpass, gitt at du har tilstrekklig mengde fritak fra før av (og det vurderer opptaksttjenesten).

Dersom du har flere spørsmål utover informasjonen i dette blogginnlegget og det som står i lenkene over, så ta kontakt med opptakstjenesten ved HIST på opptakstjenesten@hist.no eller ved å ringe/fylle ut dette skjemaet.

Dette innlegget har 1 kommentar. Gjerne bidra :-)

mai/14

26

Hvordan lage en god MOOC?

Av: Svend Andreas Horgen

Vi holder på å lage en MOOC for tiden: Faget IKT i læring skal tilbys som MOOC for norske lærere til høsten.

Hvorfor er det relevant for deg som leser denne IT-faglige bloggen? Vi håper at erfaringene kan brukes i vårt øvrige nettbaserte tilbud.

I dag holdt jeg et innlegg på konferansen «MOOC for arbeidslivet» i Oslo. Du kan se presentasjonen nedenfor, og du ser da at vi mener en bør ta utgangspunkt i noen sentrale problemstillinger når et MOOC-tilbud skal designes:

Hva tror du om MOOC-ene fremover? Har du erfaring med MOOC, kanskje fra et studentperspektiv? Tror du det kunne vært gunstig å innlemme noen MOOC-prinsipper i våre øvrige nettbaserte fag?

Dette innlegget har ingen kommentarer. Gjerne bidra :-)

For 3 og siste gang har Avdeling for Informatikk og e-Læring ved HiST koordinert og deltatt på Intensivprogrammet (IP) «Serious Games on Safety Procedures on Industrial Plants». I perioden 23. mars – 5. april 2014 samlet 57 studenter og 13 lærere fra fire ulike universiteter / høgskoler i Europa seg ved Institute of Technology i Carlow, Irland, for å jobbe sammen innen området «Serious Games on Safety Procedures in Industrial Plants». Fra HiST har det deltatt 17 studenter (2. klasse dataingeniørstudenter) og 3 lærere (Grethe Sandstrak, Tore Berg Hansen og Bjørn Klefstad, AITeL)

Fornøyde lærere og studenter ved Institute of Technology i Carlow

Fornøyde lærere og studenter ved Institute of Technology i Carlow

De deltakende institusjonene i denne IP-en er Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for Informatikk og e-Læring (Norge), Hogeschool van Amsterdam (Nederland), Fachhochschule Vorarlberg GmbH (Østerrike) og Institute of Technology Carlow (Irland)

Prosjektet støttes gjennom EU sitt Socrates/ Erasmus Intensivprogram (IP) – Life Long Learning (LLP) og studentene som deltar får også studiepoeng for deltakelsen. LLP-programmet er nå under avvikling og erstattes av et nytt program som kalles Erasmus+. Det jobbes aktivt på AITeL med å få til nye lignende prosjekter for kommende studenter innenfor det nye Erasmus+ programmet.

I prosjektet har studentene jobbet sammen i internasjonale team med å utvikle en seriøs spill-prototype. Det seriøse spillet skulle være rettet mot det Irish Air Corps og deres arbeid på flybasen: http://sgames.itcarlow.ie/partner.html

Ute på rampa på flybasen

Ute på rampa på flybasen

Inni en av hangarene

Inni en av hangarene

Spill-demo

Spill-demo

Gjennom de to ukene i Carlow har studentene besøkt flybasen, deltatt på ulike forelesninger og fått verdifull erfaring i agile-metoder (SCRUM), team-etablering, team-samarbeid og ikke minst ulike kulturer og kommunikasjon.

Til sist må det også nevnes at det i tillegg til det sterke faglige fokuset også har vært tid til å oppleve irsk kultur og se seg litt om. Flere av studentene brukte blant annet helgen til en tur til hovedstaden Dublin.

Alle deltakerne (klikk for stor versjon)

Alle deltakerne (klikk for stor versjon)

Dette innlegget har ingen kommentarer. Gjerne bidra :-)

Vi har endelig fått godkjent en høyaktuell masterutdanning som kanskje nettopp du kan søke på? Masterutdanningen er innen IKT-basert samhandling og dette er den første fullstendige masteren innenfor dette voksende fagområdet. Masterutdanningen er svært aktuell for de som har tatt bachelorutdanning ved Avdeling for Informatikk og e-Læring ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, men selvsagt kan også andre med riktige kvalifikasjoner søke.

Bli i stand til å utnytte moderne samhandlingsteknologi, og bli en viktig støttespillere i dagens og framtidens kunnskapsarbeid. Dagens arbeidsliv er preget av komplekse, multifunksjonelle og multidisiplinære problemstillinger. Arbeidet utføres gjerne i team og prosjekter der de involverte har ulik utdannelse og faglig bakgrunn, varierende yrkeserfaring, samt forskjellig sosial og kulturell bakgrunn. De involverte er gjerne distribuert i tid og rom. For å øke organisasjonenes evne til å gjennomføre slike aktiviteter er moderne samhandlingsmetodikk,
organisasjonsutvikling, markedsføring og salg viktig.

Les mer om studiet på http://hist.no/ikt-basert-samhandling/

Påmeldingsfrist: 15. mai

Bruk 10 minutter på å se vår informasjonsvideo:

Tips gjerne andre du kjenner om dette tilbudet. Ønsker du mer informasjon så ta kontakt med oss på Avdeling for informatikk og e-læring, for eksempel:

  • Knut Arne Strand (93 24 10 39) ­ knut.arne.strand@hist.no
  • Tor Atle Hjeltnes (90 55 17 02) ­ toratle.hjeltnes@hist.no
  • Monica Storvik (97 04 23 50) ­ monica.storvik@hist.no

Dette innlegget har 3 kommentarer. Gjerne bidra :-)

apr/14

10

Husk søknadsfristen 15. april

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder Informasjonsbehandling

Dette innlegget er primært myntet på de som vurderer å søke seg inn på et Informatikk-studium. Gjelder det ikke deg, så har du kanskje familie/venner som er interesserte.

Mange er i disse dager i ferd med å gjøre et viktig valg. Kanskje det gjelder deg? Samordna opptak har søknadsfrist 15.april hvert år. Det studiet du søker deg inn på og de valg du tar nå, kan bidra til å forme ikke bare de neste årene av livet, men trolig også hele din yrkesaktive karriere. «Hva skal jeg velge?» – spør mange seg i disse dager. Det er et vanskelig valg, og et viktig valg.

Vi har ikke svaret, men vi vet at de som velger å søke seg inn på (og fullføre) et Informatikk-studium, ikke vil være arbeidsledige etterpå, og de kan også anvende sin kompetanse langt utover det mange oppfatter som «IT-bransjen». Det meste i dagens samfunn kan relateres til IKT.

Her er noen spørsmål til deg: Synes du IKT er gøy? Hva innen IKT-feltet «brenner» du for, eller ønsker du å lære mer om? Er du nysgjerrig på behandling av informasjon, oppsett av nettverk, programvareutvikling eller forretningsmessig bruk av IKT? Hva vil du lære mer om? Hvor relevant tror du IKT vil være om 10 år? Om 25 år? Gitt at du vil studere IT – er det da viktig for deg å lære både teori og samtidig øve praktiske ferdigheter? Vil du bli god på problemløsning og få en dypere forståelse og innsikt i IKT-faglige temaer? Liker du å jobbe sammen med andre eller foretrekker du å jobbe mer selvstendig?

Samordna opptak er portalen du går til for å søke deg inn på et studium innen høgere utdanning i Norge

Samordna opptak er portalen du går til for å søke deg inn på et studium innen høgere utdanning i Norge

Har du lest så langt, så kan du gjerne fortsette med å lese litt på de relativt grundige presentasjonene av våre studier som ligger på websidene til Høgskolen i Sør-Trøndelag. Les der, og spør om du lurer på noe (enten her i kommentarfeltet eller ved å kontakte den aktuelle studielederen som har ansvar for studiet du er nysgjerrig på). Det vi kan love deg er at vi gjør alt vi kan for at studentene våre skal bli fornøyde, og få en relevant utdanning.

  1. Dataingeniør
  2. Drift av datasystemer
  3. Informasjonsbehandling
  4. IT-støttet bedriftsutvikling

Nummer 1, 2 og 4 er campus-baserte studier i Trondheim. Nummer 3 er et nettbasert studium. Få også med deg avsnittene hvor tidligere studenter forteller om hva de mener. I tillegg kan du lese faglige innlegg fra noen av våre studenter på denne bloggen – kanskje det kan være til inspirasjon.

Lykke til med valget!

Dette innlegget har ingen kommentarer. Gjerne bidra :-)

Per Kristian Kummermo

Per Kristian Kummermo

Per Kristian Kummermo, utdannet 2012, forteller om hvordan det er å jobbe som dataingeniør. Han er ansatt som konsulent hos Capgemini og har en typisk dataingeniørjobb.

Vi har stilt noen spørsmål til en tidligere student om utdanningen, miljøet og ikke minst hva som venter «på den andre siden». Denne teksten er for øvrig også lagt ut på websidene til HiST.

Hvordan er livet som student?

Jeg startet på HiST da jeg var 20 år, lettere forvirret etter å ha gått ett år på psykologi. Psykologi var fantastisk morsomt, men følte aldri det engasjerte mer enn akkurat nok til å fullføre førsteåret. Derfra suste jeg videre til HiST hvor jeg tok realfagsforkurs for å kunne velge i litt mer spennende utdanninger. Valget falt på dataingeniør, og jeg kan vel aldri si jeg har følt meg mer hjemme. La oss bare få det sagt, jeg er en fullblods stolt nerd. Det er først på HiST jeg fant folk som var like fokusert og lidenskapelige interessert i data som meg.

Fagmiljøet er enormt og det å sitte etter skolen å programmere med noen studenter ble hverdags. Menneskene du møter her kommer til å berike livet ditt både sosialt og ikke minst faglig. Om du er av den sosiale typen eller har en drøm om å være sosial, eller hater å være sosial, så meld deg inn i Tihlde. Det er en slags altmuligplass av en linjeforening for alt som kan virke interessant for en generell dataingeniør i form av fest, arrangement, kino m.m.

Hva synes du om fagene du har tatt?

Fagene (Per Kristian har gått på dataingeniørstudiet) dekker det du trenger av et grunnlag til å kunne ta til deg kunnskap utenfor klasserommet. Det som skiller seg ut, og det flotte med HiST, er at samtlige av lærerne er lidenskapelig interessert i det de underviser i. Det er ingenting som hindrer deg å spørre dem spørsmål, starte større diskusjoner rundt private IT-ideer eller bare fyre igang en diskusjon om fraktaler og tallrekker (takk Rivertz!).

Fagene er også fleksible. Har du lyst å lage et drømmeprosjekt er det lagt opp til muligheter både i samarbeid med forskjellige prosjektfag samt bachelor. Det jeg kort sagt prøver å si er at hvis du gjennomfører samtlige fag på dataingeniør har du grunnlaget til å gjøre det ufattelig bra i arbeidslivet etterpå. Hvis du derimot involverer deg enda mer, tar noen ekstra fag (du har nemlig muligheten til det også – se mer om bonusemneordningen her) og kicker igang noen hobbyprosjekt ved siden av; da er du spisset til å gjøre hva som helst.

Hvordan vurderer du arbeidsmarkedet?

Da jeg var ferdig hadde jeg to jobbmuligheter; den ene som systemutvikler, den andre som konsulent. Første tipset hvis du skal forsikre deg om jobb, er å ha sommerjobb i løpet av studietiden (gjerne allerede etter førsteåret). Dette vil gjøre deg attraktiv til videre jobb, samt gi deg praktisk erfaring du kan ta med deg videre til studiet.

Kort sagt er det vel slik at om du er interessert i hva du driver med, har gjort en grei innsats på skolen, så har du jobb. Arbeidsmarkedet for IT er råbra og som et tips kan jeg si at stå-på-vilje er også noe som arbeidsgivere ser veldig etter. Du må nemlig regne med å komme i situasjoner du har null peiling på der ute. Hvis første-instinktet ditt er å hive seg over det og ta det som en utfordring, skinner du lett gjennom bunken med CVer arbeidsgiver må grave gjennom.

Hvorfor valgte du å bli konsulent?

Jeg valgte til slutt å bli konsulent for Capgemini grunnet utfordringene de tilbyr og muligheten til å ufordre meg selv med både nye fagfelt og arbeidsoppgaver. Jobben gir meg fleksitid, muligheten til å reise, selvvalgt mengde ansvar, mye selvstendighet og muligheten til å jobbe med fantastiske dyktige mennesker.

Jeg er nå utplassert som webutvikler hos Telenor her i Trondheim, hvor jeg er en del av et team som står for å implementere en større løsning for bedrifter i Norge. Jeg jobber med både ny og gammel teknologi, og har påvirkninger på både tekniske og ikke-tekniske beslutninger som blir tatt for implementeringen. Akkurat nå jobber jeg med avansert JavaScript og HTML5 for å skape en moderne og brukervennlig tjeneste. HiST har hjulpet meg ved å gi meg tankeganger rundt løsningsorientering og hvordan man kan angripe forskjellige problemstillinger. Dette i tillegg til erfaring med gruppearbeid og gruppedynamikk er uvurderlig i jobbsammenheng.

Er det noe du vil legge til på tampen?

Er du interessert i IT, ute etter å møte fantastisk dyktige mennesker, søk dataingeniør! Du får et flott grunnlag til å kunne delta direkte i arbeidslivet eller ta videre utdanning innenfor IT. Du blir ikke å angre. Har du noen spørsmål er det bare å ta kontakt med per-kristian.kummermo@capgemini.com

Dette innlegget har ingen kommentarer. Gjerne bidra :-)

Av: Svend Andreas Horgen, studieleder itfag og Informasjonsbehandling

Du som er interessert i IT har sikkert gjort deg tanker om hva som skal til for å lykkes med å lage det neste store, enten det er i programvarebransjen eller i sosiale medier-sfæren. Zuckerberg klarte det mange drømmer om: Utvikle et system (Facebook) som gjør ham til milliardær. Mange store IT-suksesser starter på samme måte: Noen «helt vanlige mennesker» får en god idé, jobber hardt, får investorer til å støtte seg, opplever vekst over en kritisk masse, får enorm vekst og er noen år senere i milliard-klassen. Facebook ble til på denne måten. Google. Apple. Microsoft. Twitter. Wonderloop.

Wonderloop? Hva er Wonderloop? Er de i samme klasse? Ikke enda. Uvisst. Men kanskje. Tiden vil vise det. Men det som er spennende er følgende fakta om Wonderloop:

wonderloop-1

  • Utviklet av norsk jente på ca 30 år
  • Hanna Aase fikk avslag fra Innovasjon Norge på idéen sin, men gav ikke opp og flyttet til USA for å få investorer der
  • Etter hardt arbeid i et par års tid, er det nå 7 ansatte i selskapet hennes
  • Ambisjon om å doble bemanningen neste år
  • Fått (positiv) omtale i en rekke amerikanske foraer, blant annet Forbes
  • Idéen går ut på å presentere seg selv (drømmer, ambisjoner, faglige interesser) med video på 10-20 sekunder, og lett kunne søke opp potensielle kontakter/samarbeidspartnere basert på lokasjon, interesser og anbefalinger.
  • Når du finner noen interessante, kan du chatte med dem og evt. avtale å møtes fysisk
  • Fungerer via nettside og app

Hentet fra websiden: Wonderloop is the future of collaboration, hiring, investing and giving. The next step in social media.

Les mer her:

Takk til nettstudent Brumle, som tipset meg om at en fra Norge står bak Wonderloop. Jeg er imponert over hvordan Wonderloop blir presentert og over kreativiteten til gründeren Hanna Aase, og gleder meg til å få en invite så jeg kan teste ut Wonderloop nærmere. Kanskje det til og med kan brukes som lærestoff/eksempel/øvingsoppgave i faget Sosiale medier (5 studiepoeng, IINI2004) som jeg underviser for nettstudenter.

Har du prøvd Wonderloop? Tror du det vil lykkes? Har du invites å dele ut?

Dette innlegget har 10 kommentarer. Gjerne bidra :-)

Older posts >>

Theme Design by devolux.nh2.me